Lønner det seg å refinansiere? Slik sjekker du

Når lønner det seg å refinansiere?

Refinansiering kan lønne seg når rentefordelen og eventuelle lavere løpende gebyrer er større enn kostnadene ved det nye lånet. Det er hva du skal betale fra nå av som avgjør, ikke hva den opprinnelige låneavtalen kostet da du inngikk den.

Har du flere lån, bør du først finne gjenværende kostnad for hver avtale. Legg deretter sammen kostnadene og sammenlign med den nye løsningen. Et samlet lån gir ikke automatisk en besparelse bare fordi du får færre fakturaer.

Vær tydelig på hva du mener med «lønner seg». Lavere samlet kostnad er et annet mål enn mer rom i månedsbudsjettet. Begge kan ha verdi, men en løsning som avlaster hver måned kan samtidig være dyrere gjennom hele perioden.

Finanstilsynets veiledning om særregelen for refinansiering krever sammenligning av kostnader for hele den gjenværende tiden med hele det nye lånets løpetid. Praksis for lån til forbrukere. Samme tankegang gjør det lettere for deg å vurdere et tilbud på egne premisser.

Hvilke tall trenger du for å regne på refinansiering?

Du trenger oppdatert gjeld, gjenværende nedbetalingstid, gjeldende rente og fremtidige gebyrer for dagens avtaler, samt tilsvarende opplysninger for det nye lånet. Be også om beløpet som må betales for å avslutte gammel gjeld på den planlagte byttedatoen.

Finn kostnaden ved å fortsette

Be om en oppdatert nedbetalingsplan. Summen av fremtidige betalinger, minus gjelden som skal tilbakebetales, viser fremtidige kredittkostnader. Kredittkostnader er blant annet renter og gebyrer. Et etableringsgebyr du betalte for flere år siden, skal ikke legges til en gang til.

Finn kostnaden ved å bytte

Ta med etableringsgebyr, termingebyr og andre nødvendige kostnader ved det nye lånet. Dersom en kostnad legges til lånesaldoen i stedet for å betales separat, skal også rentene på denne delen med. Sjekk at beregningen ikke teller samme gebyr to ganger.

Bruk like forutsetninger

Sammenlign først med samme gjenværende løpetid og uten ekstra lån til nytt forbruk. Da blir rentefordelen lettere å se. Deretter kan du undersøke hva som skjer dersom nedbetalingen endres. Fordelsjaktens refinansieringskalkulator kan være et utgangspunkt for å undersøke egne tall.

Hvis du bruker en kalkulator for forbrukslån eller en annen generell lånekalkulator, må du kontrollere hvilke renter og gebyrer den tar med. Et pent månedsbeløp kan bygge på andre forutsetninger enn dem som står i tilbudet ditt.

Kalkulatoren sammenligner dagens lån med et nytt lån med samme beløp og nedbetalingstid, opptil 120 måneder, og regner ut effektiv rente. I guiden Slik bruker du kalkulatoren ser du hvilke tall du trenger og hva beregningen tar med.

Hvordan regner du ut om refinansiering gir lavere kostnad?

Du regner ut forskjellen ved å trekke kostnaden ved det nye lånet fra de fremtidige kostnadene ved dagens gjeld. Er forskjellen positiv, viser beregningen en mulig besparelse under forutsetningene du har brukt.

Et hypotetisk regneeksempel

Du har 100 000 kroner i gjeld, 18 prosent nominell årsrente, 50 kroner i termingebyr og 36 måneder igjen. Et nytt lån på 100 000 kroner har 12 prosent nominell rente, 50 kroner i månedlig termingebyr og 1 000 kroner i etableringsgebyr, betalt separat ved oppstart.

Vi beregner annuitetslån med månedlige betalinger, uendret rente og første betaling etter én måned. Annuitet betyr at summen av renter og avdrag er lik hver måned når renten er uendret. Det er ingen andre kostnader, ekstra innbetalinger eller skattevirkninger. Dette er et regneeksempel, ikke et tilbud.

Formelen for månedlige renter og avdrag er P × r / (1 − (1 + r)^(−n)). Her er P = 100 000, r årsrenten som desimaltall, delt på tolv og n antall måneder. Månedlig termingebyr på 50 kroner kommer i tillegg.

For det nye lånet over 36 måneder blir betalingen før gebyr 100 000 × 0,01 / (1 − 1,01^(−36)), omtrent 3 321,43 kroner. Samlet kostnad blir 36 × uavrundet månedsbetaling + 36 × 50 + 1 000 − 100 000 = 22 371,52 kroner.

Med de avrundede kostnadene er forskjellen mot dagens plan 31 948,62 − 22 371,52 = 9 577,10 kroner. Med 60 måneder blir utfallet motsatt: 37 466,69 − 31 948,62 = 5 518,07 kroner i høyere kostnad. Små avrundingsavvik kan oppstå i en faktisk betalingsplan.

Hvorfor kan lavere månedsbeløp bli dyrere totalt?

Et lavere månedsbeløp kan bli dyrere totalt fordi du bruker lengre tid på å betale ned gjelden. Rentene beregnes av beløpet som står igjen, og løpende gebyrer fortsetter gjennom flere betalingsterminer.

I eksemplet er den nye renten lik i begge nye alternativer, men løpetiden er forskjellig. Femårsplanen gir mer rom hver måned enn treårsplanen, samtidig som den samlede kostnaden blir høyere. Forskjellen skyldes at gjelden blir stående lenger og at termingebyret betales flere ganger.

Dette betyr ikke at et lengre lån alltid er tilgjengelig eller oppfyller vilkårene for refinansiering. Tabellen er en matematisk sammenligning. Den særskilte refinansieringsadgangen i utlånsforskriften har blant annet vilkår om at samlede kostnader ikke øker. Finansdepartementets veiledning.

Hvis du trenger lavere betaling for å få hverdagen til å gå rundt, bør du undersøke både kostnaden og alternativene. Ikke merk en dyrere plan som «besparelse» bare fordi den månedlige fakturaen krymper. Les også forklaringen av nominell og effektiv rente. Nominell rente og effektiv rente: Hva er forskjellen?

Hva bør du kontrollere før du bestemmer deg?

Du bør kontrollere at beregningen bygger på oppdaterte avtaler, at alle bytteutgifter er med og at månedsbeløpet passer i budsjettet. Undersøk også hva som skjer hvis renten eller inntekten endrer seg.

Et budsjett som bare går opp med dagens inntekt og uten uforutsette utgifter, kan være sårbart. Sett av plass til nødvendige kostnader før du bestemmer hvor mye du kan betale. Et beregnet billigere lån er ikke tilstrekkelig hvis betalingene ikke er realistiske.

Har du kort tid igjen på dagens gjeld, bør du være ekstra oppmerksom på engangskostnadene. Har du flere dyre kredittkort, bør du også planlegge hvordan du unngår nye uttak etter innfrielsen. Les om nedbetaling av kredittkortgjeld. Kredittkortgjeld: Slik betaler du ned den dyre gjelden

Trenger du en gjennomgang av selve prosessen, finner du den i guiden til refinansiering av forbrukslån. Refinansiering av forbrukslån: En komplett guide Ved betalingsproblemer kan du få gratis hjelp hos Navs økonomi- og gjeldsrådgivning.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg bare sammenligne rentene på de to lånene?

Nei. En lavere rentesats kan bli oppveid av etableringsgebyr, andre kostnader eller lengre løpetid. Sammenlign effektiv rente for samme beløp og tid, men regn også ut fremtidige kostnader i kroner. Da ser du om forskjellen i prosent faktisk gir en billigere plan for den gjelden du har igjen å betale.

Hvor raskt tjener jeg inn et nytt etableringsgebyr?

Det avhenger av hvordan renter og gebyrer utvikler seg måned for måned. Å dele etableringsgebyret på forskjellen i månedsbeløp kan være misvisende, fordi månedsbeløpet også inkluderer avdrag. Sammenlign de løpende rentene og gebyrene i nedbetalingsplanene. Hvis du kan komme til å innfri tidlig, bør sammenligningen også ta hensyn til restgjelden på det tidspunktet.

Kan jeg stole på den beregnede besparelsen hvis renten er flytende?

Du kan bruke beregningen som et anslag basert på renten du legger inn, men ikke som en garanti. Flytende rente kan endres, og det samme kan betalingsplanen dersom du betaler ekstra eller endrer avtalen. Kontroller hvilke forutsetninger kalkulatoren bruker, og vurder om månedsbudsjettet tåler at kostnadene blir høyere enn i grunnberegningen.

Vil du undersøke om refinansiering lønner seg for deg?

Prøv kalkulatoren for å sammenligne refinansiering med dagens gjeld. Ha saldo, renter, gebyrer og gjenværende tid foran deg, og bruk resultatet som grunnlag for å kontrollere et konkret tilbud.

Du kan melde deg på Fordelsjaktens e-postliste for nytt innhold og annen relevant informasjon. Du kan melde deg av når som helst. Bekreft påmeldingen via e-posten du mottar.